Besøk og julemarked

Denne helga har jeg hatt besøk av Ingvild (søster) og hennes kjære Steffan.
Det har vært litt travelt med mye inntrykk og mye gåing, men slik blir det fort hvis man skal få sett litt av en stor by. Besøket ble lagt med vilje til denne helga, for å få med seg åpningen av et tysk julemarked.

Og det er tydelig at flere har tenkt det samme, for i byen og på t-banene var det stappet fullt med folk. Sentrum er ganske så stort, så det er ikke slik at det er ett julemarked, det er heller mange spredd rundt om i byen, og jeg vil si at dette med julemarked virkelig er gjennomført her i byen. Byen er pyntet til randen av lys, glitter, krybber, boder og annen julepynt.
I disse bodene er det jammen et godt og mangfoldig utvalg... Her finner du alt fra pølser, ost, krydder, glühwein (varm rødvin med krydder, som er tyskernes soleklare favorittdrikk i advents-/og juletider), lys, verktøysjokolade, julepynt og mulighet til å pimpe julekrybba til det ekstreme.

Det er veldig trivelig å gå rundt (spesielt på kvelden), nyte omgivelsene, stemninga og livet. Og jeg vil påstå at stemninga er noe helt for seg selv, i alle fall ikke noe som jeg har opplevd i Norge.
Selv om julemarkedet var førsteprioritet, ble det også tid til å se litt på det andre München har å by på, og det gikk egentlig slag i slag mellom  lysmesse i Frauenkirche, BMW-Welt, Olympiastadion, Allianz Arena og Deutsche Mueseum.
Flere av disse attraksjonene hadde jeg spart til jeg skulle få besøk, så også for min del var det artig å se seg litt mer rundt.
Søndagskvelden ble avsluttet her på huset vårt med et stort juleball, som en slags avslutning på dansekurset vi har hatt her i høst.

Wie viel kostet es?

Å gå på matbutikker her i München kan være både gøy, frustrerende, stressende, men heldigvis ender de fleste butikkturene opp i et..... oi! ble det ikke mer?

Jeg handler ikke så ofte her faktisk.... mye sjeldnere enn i Norge, men det har heller med at jeg får nokså mye mat der jeg bor, dvs frokost, lunsj og middag.... så da sier det jo seg selv at man ikke må handle så ofte.
Men så mye har jeg handlet, at jeg har merket meg at det ikke er nødvendig å grave så veldig langt ned i lommeboka. Omtrent hver gang jeg handler, blir jeg overrasket over hvor lite det blir.
Jeg vil påstå at melkeprodukter og kjøtt koster halvparten så mye.... Brød of frukt er ikke så billig... kommer litt an på hvor du handler, men det også er generelt litt billigere. Kvaliteten er også stort sett god, selv om f.eks jordbær har til gode å smake norsk.

I dag var jeg og handlet, og du kan jo gjette hva det kom på?
Hva jeg kjøpte var: Bananer, tomater, 1 l melk, smør(250g), basilikum, redikk, egg(10), joghurt (6 stk), kefir, mandler og ost(250 g).


Ellers når vi er inne på handling, vil jeg påpeke et par andre forskjeller....
I Norge har de fleste butikkene så og si samme priser og samme utvalg, men her i tyskland har man det litt motsatt.... Man har et par billigkjeder Aldi og Lidl, som visstnok er svært billige, men vareutvalget er ikke spesielt imponerende.... var f.eks ikke mulig å få tak i verken kanel, kardemomme eller natron.....
Videre er det ikke mulig å betale med VISA-kort, og det mest frustrerende av alt, er at det overhodet ikke er noen plass til varene, etter at de er "bipet" forbi kassadama... Dermed oppstår det en litt pinlig situasjon omtrent hver gang jeg handler, selv om jeg begynner å få litt mer taket på det... ;)
Idéen er at man skal pakke ned varer i samme tempo som de kommer, slik at man kan gå glad og fornøyd med en gang etterpå, problemet er bare at dette fungerer ikke i praksis... i alle fall ikke for meg.
Siden jeg ikke handler så ofte, handler jeg ofte ganske mye i slengen...Dermed blir det ganske mange varer, og det er helt umulig å pakke ned varer  i samme tempo, som butikkdama som har jobbet der i mange år bedriver. Dermed blir det plutselig helt fullt foran kassadama, så selv om jeg har betalt, må hun vente en god stund på å betjene neste kunde.

Selv om de aldri sier noe, kan jeg nok forestille meg hva de tenker... menmen de får de bare gjøre tenker jeg. 
Jeg skynder meg så godt jeg kan,  smiler og går pent ut, og da er handleturen over.

Så som du ser kan enkle hverdagslige ting i en ny by på problemer (eller i alle fall litt mindre utfordringer), men hva gjør vel det når regninga kommer? Jeg vet ikke hvor mye du tippet på den(ne gangen lille) handlekurva mi.... men prisen var i alle fall 10 euro (78,-), sånn ganske akkurat, og det synes i alle fall jeg var billlig!

Skolestart (endelig)

Da har  skolen startet for godt her i München også, på høy tid vil vel noen si, meg selv godt inkludert.
Første uke (nå er det andre uke) var preget av å besøke så mange som mulig forelesninger som mulig, for å vurdere om disse var verd å ta. Dette var med andre ord ikke helt enkelt,  det innebar å gå rundt på campus, prøve å finne rett rom til rett tid, for deretter å gjøre en objektiv vurdering av fagets innhold og relevans til studiet mitt på NTNU.

Man føler seg litt lost når du, allerede for sent ute til forelesning, går rundt i korridorene kun på måfå , i håp om å finne rett romnummer. Å finne rom kan i starten være svært vanskelig, for systemet deres mangler normal enkel logikk, som man forventer på et universitet. Har du flaks står romnummeret  på et kart, eller dvs et slags kart, det sender deg i alle fall i rett retning, men ikke så my mer...

Men uansett, nå har jeg i alle fall lært meg rommene mine utenat, så får vi se om det går bedre til neste semester.
Forutenom at semestrene er to måneder forskjøvet, må man ta endel flere fag her, enn hva jeg er vant til.
Så dette semesteret har jeg 6 fag,
- Biosensors and Bioelectronics
- Nanostrukturierte weiche Materialen
- Kunsstoff und Kunsstoffteknik
- Biokompatible Materialen
- Optik
- Introduction to Nanofabrication

Sålangt er jeg veldig fornøyd med både fagene og foreleserne. Halvparten er på tysk, og andre halvparten er på engelsk. Dette tror jeg er fornuftig, både med tanke på å få passe utfordringer, men samtidig ikke for mye.
For eksamen blir for 5 av 6 fag muntlig. Og selv om tysken går nokså bra, må jeg si at det blir svært spennende å ha muntlig tysk eksamen.

Ellers må jeg si at det tyske undervisningssystemet skiller seg litt fra det norske... på godt og vondt kan man kanskje si.
For det første så har man svært sjelden pauser i forelesninger, så de fleste forelesningene mine har jeg to timer på rappen, uten pause, og deretter må man løpe til neste forelesning, som kan befinne seg i et helt annet bygg på campus (noe som tar 8-10 min), hvis man er uheldig med romfordelingen. Så akkurat her må jeg si at det er bedre på NTNU. Å ikke ha pauser venner man seg vel kanskje til etterhvert, men jeg synes det burde vært en bedre helhetstankegang på hvordan man legger opp forelesningene, slik at det ikke er opp til hver foreleser.
Man rekker jo riktignok over mer av pensum på kortere tid, men samtidig blir man lettere ukonsentrert, slapp og umotivert, når det går sånn i ett.
Men man får vel prøve å gjøre det beste ut av situasjonen....tenker nå jeg, og på den annen side setter man nok større pris på det som funker når det først funker, og ikke bare ta gode ting for gitt.

Romania

Hvert semester drar hele internatet mitt på tur, og denne gangen gikk turen til Romania.
Så mandag kl.04.00 forrige uke dro vi 30 studenter, 2 bussjåfører og 2 admins på tur.
Som selverklært miljøforkjemper har jeg tatt mye buss og tog i mitt liv, så dette var vel ikke noe stress, tenkte jeg. Bussturen på vel 1400 km gikk ganske radig takket være (stort sett) gode veier. Litt statistikk så er nok dette min nest lengste busstur noensinne, kun slått (kraftig) av  en 24 timers busstur i Afrika, som ovegår alle andre bussturer jeg trolig noen gang får oppleve, og takk og lov for det ;)

Så sent på kvelden ankom vi Siebenbürgen, eller Transylvania, som det visstnok også heter, et slags innerland av Romania. De neste dagene fartet vi rundt med bussen vår fra sted til sted og by til by for å få med oss det meste av kirker, borger  og severdigheter som fantes i området, blant annet  stedet hvor Grev Dracula bodde, en diger saltgruve og en stalaktitt-grotte. Underveis ble vi guidet av vår lokale mann, som forøvrig også bor på internatet vårt.

Transylvania er et område med store forskjeller. De største byene er svært like andre europeiske storbyer og har alt en rik turist kan ønske seg (til en billig penge). Men man skal ikke reise så langt før man møter en helt annen hverdag.Vi besøkte en dag landsbyen til vår lokale mann. Her var det  omtrent som å reise med en tidsmaskin eller å gå på et folkemuseum. Her  henter man vann i brønnen, driver svært gammeldags jordbruk med hest/okser som trekkdyr. Barna løper fritt rundt, klatrer i trær, hjelper de gamle på kjøkkenet eller i kjøkkenhagen,  leker med dyrene og er egentlig skånet fra all moderne teknologi. Når man ser den livsgnisten og gleden disse barna hadde, må man tenke seg en ekstra gang om dagens barn og ungdom kanskje går glipp av noe når  lek og moro kun formidles via teknologiske medier.

Det disse folkene ikke hadde av penger og moderne teknologi tok de igjen på trivelighet, høfliget og gjestfrihet. De bød oss inn i hjemmene sine, viste oss rundt og serverte et virkelig flott festmåltid, bestående av lokal mat og drikke. Og vi fikk så mye mat  at det ikke var sjans til å spise opp alt. Jeg vet ikke hvordan skikkene her er, men jeg følte meg nesten litt skyldig der jeg satt og ikke klarte å fullføre det jeg fikk tildelt.

 Naturen i Romania minner svært mye på hva du kan finne i Norge, altså mye skog og fjell. Men klimaet er helt annerledes. Det er svært varmt på sommeren, men også kaldt på vinteren, og mens vi var der spiste vi både druer fra trærne og så snø på fjellene.

Jeg må også tilføye at jeg var glad jeg kjørte buss i Romania, for maken til hissig og farlig bilkjøring tror jeg neimen ikke jeg har sett før. Noe av dette kan forklares ved en kulturkollisjon mellom det gamle og det nye, som f.eks. at det plutselig kan dukke opp en hest og kjerre på veien. Men det forklarer jammen ikke alt.
Spesielt et stykke var det så mange nestenkollisjoner i forbindelse med forbikjøringer at det var helt nifst, men heldigvis gikk det bra for både oss og dem rundt oss denne gangen..


Men alt i alt må jeg si meg svært fornøyd med turen, selv om det er slitsomt å reise så langt. Jeg synes det er et svært bra tiltak å arrangere en slik fellestur på starten av semesteret, spesielt når det er inkludert i prisen! Og folkene jeg bor sammen med her er virkelig trivelige, og jeg tror nok at en slik tur gjør at vi blir ekstra godt kjent og trygge på hverandre.

skoleplanlegging + spill

I den siste uka har jeg blitt immatrikulert, fått studentkort og hatt mitt første informasjonsmøte for TUM (Technische Universität München), så her tar man seg jammen god tid. Føler meg egentlig svært klar for å komme i gang nå, men må tålmodig vente ennå en uke. Ellers har mesteparten av tiden min gått med til å legge en (slag/time)plan for kommende semester. Og dette byr på utfordringer av ulikt kaliber. For det første må fagene helst ikke gå til samme tid og de må bli godkjent av NTNU. Desverre er det flere av de fagene jeg finner interessant, som kræsjer.... og de tyske nettsidene er langt fra brukervennlige. Ellers er fagene jeg ønsker på to ulike fakulteter (medisin og fysikk), som ligger på to helt forskjellige steder i byen  og det byr på  logistikkproblemer, så får se hvordan jeg løser det. Dessuten er fagsidene er svært mangelfulle, så føler ennå ikke helt at jeg har kontroll, menmen må vel satse på at d går i orden.

Ellers har vi spilt svært mye brettspill den siste tida, noe som er svært sosialt og moro... D har gått mest i Dominion, Carcazone og Settlers + et par nye jeg ikke husker navnet på.

Ellers reiser vi nesten hele studentkollektivet nå på tur til ROmania, så det blir veldig spennende. Det blir en lang reise, men det er det forhåpentligvis verdt:)
Gleder meg i alle fall :)

Mitt nye hjem

Nå var det på høy tid å skrive noe nytt her, og da passer det bra å skrive om mitt nye hjem. Fram til for en drøy uke siden har jeg bodd et annet sted i forbindelse med språkkurset jeg tok. Men nå har jeg altså flyttet inn i mitt permanente hjem. Dette er et økumenisk studentinternat, med ca. 50 studenter, ca 50% gutter, ca 50% internasjonale (men det meste foregår likevel på tysk), ca. 50 % teologer... med andre ord en god miks av folk, erfaringer, meninger, talenter også videre.... vi har visstok brasils beste gitarist her!!!

Jeg føler meg virkelig heldig som har fått plass her...En utmerket arena for å forbedre tysken min og samtidig bli integrert og sosialisert. Folk her er veldig trivelige, sosiale og lette å snakke med, og det er alltid noe som skjer. Man blir stadig invitert med på et spill, aktiviteter(i form av fotball/volleyball), kake eller film. Føler nesten som om man er på folkehøyskole igjen, og det er artig.
Forutenom alt dette får vi servert to måltider per dag her, frokost og en flexi-middag. Middagen kan man hente ut når man vil fra kl. 13. Ellers kan man etter kl. 23 gå på Raüberei (røveri). For etter kl. 23 er det fritt fram for sultne studenter. Da kan man ta mat som eventuelt skulle være igjen, og det er det som regel.

For min del har den siste uka vært litt mer rolig enn hva den normalt ville vært når temperaturen hver dag har vært godt over 20 grader. I min andre debutkamp i tysk fotball, klarte jeg kunststykke å tråkke ganske godt over, og måtte kaste inn håndkleet og ty til krykker, for omtrent første gang i min snart 24-årige karriere som semiprofesjonell livsnyter. Per dags dato er krykkene kastet tilbake, og jeg klarer å bevege meg ganske bra, men tar nok litt tid før jeg kan bruke den som normalt igjen. Menmen... tiden leger alle sår, siees det, så da får vi satse på at det gjelder også her...

Oktoberfest

Oktoberfest er vel noe de fleste har hørt litt om og kanskje har noen meninger om.... Først litt bakgrunnsinformasjon: Oktoberfest er kjent som verdens største folkefest og er en ca. 2 ukers lang fest i slutten av september(!) til et par dager inn i oktober. Festivalen har nå 201. årsjubileum og er en blanding av kulturelle godbiter, tivoli, martna, karneval og rett og slett masse øl. Hvert år kommer det mellom 6 og 7 millioner besøkende, og det gjør egentlig at alt av restauranter, t-baner, hoteller m.m fylles til randen av folk. I løpet av disse drøye to ukene går det med ca. 7 millioner liter øl, 500 000 kyllinger, 40 000 kg fisk + masse masse mer av diverse drikke og matretter.

Selve festområdet er et digert område med karuseller, berg-og dalbaner, restauranter,  kiosker, spillboder og 12-15 gigantiske telt, der hvert telt eies av en øl-leverandør.Det er mulig å sitte utenfor disse teltene, men det er liksom inni disse teltene det skjer da... Inne i hvert telt er det bord og benker til ca. 10 000 mennesker. Med andre ord er stemningen ganske god i disse teltene. Her samles unge som gamle (noen kanskje litt for unge spør du meg, men når aldersgrensen for å kjøpe øl er 15 år så blir det slik)

Å få plass inni disse teltene er jammen ikke enkelt, og man må være der ganske tidlig på dagen for å få plass, for når man først har kommet inn, blir de fleste der til det stenger. Her koker det nesten over av Lederhosen, Dirndl (kvinnelig tysk festdrakt, finnes i mange farger, former og fasonger), Maß (øl i én-litersglass) og Ompaband. Ut ifra hva jeg har hørt av lokale og av egen erfaring vil jeg si at det er lite bråk i forhold til hvor mange mennesker som er samlet og hvor mye alkohol som konsumeres. Det virker som om disse folkene enten tåler alkohol bedre enn nordmenn på byen, eller rett og slett klarer å styre seg bedre.
Dette er også et inntrykk jeg har fått ellers i München. Den gjennomsnittlige tysker drikker mye mer (men bare øl!) enn nordmenn, gjerne hver dag. Man skal ikke gå langt her før det dukker opp en Biergarten, altså en plass hvor man kan bestille mat og øl, størrelsen kan variere fra ca. 100 plasser til opptil 7-8000. Disse Biergarten-ene finnes rett og slett overalt og er en naturlig møteplass og sosialiseringsarena for innbyggerne her, og stemningen er alltid svært rolig og trivelig. 

Som konklusjon må jeg si at jeg finner oktoberfest litt oppskrytt. Det er riktignok svært god stemning, trivelig folk og masse å finne på (hvis man har mye penger), flotte klær og alt i alt en virkelig kulturopplevelse. Men likevel treffer ikke dette arrangementet meg helt i hjerterota. Kanskje er jeg ikke tysk nok, glad nok i øl, eller noe annet... men dette føler jeg er litt en sånn engangsopplevelse, det er artig å ha opplevd, men absolutt ikke noe jeg må være med på år etter år...

Schluss Neuschwanstein

Forrige søndag dro vi på tur til Schluss Neuschwanstein, som ligger omtrent 2 timer unna München. Slottet ble bygget av Kong Ludwig II på slutten av 1800-tallet og er rett og slett et fantastisk byggverk.  Hundrevis av flotte rom, høye tårn og murer, fantastisk beliggenhet og hadde de bare lurt inn en prinsesse og en drage, så hadde det vært som tatt rettt ut av et eventyr.  Slottet er svært godt vedlikeholdt og ser nesten kunstig ekte ut. Alt dette gjør dette slottet til en virkelig publikumsmagnet, og ifølge guiden vår er det i gjennomsnitt 10 000 besøkende hver dag. Dette fører til at man ikke får herje rundt i slottet som man vil, og det er egentlig ganske begrenset hvor lang tid man kan oppholde seg der. En flott opplevelse, selv om været for en gang skyld ikke viste seg fra sin beste side 8)

En glodhet Wochenende

Den første uka jeg var her var temperaturen virkelig sommerlig og shortsen ble tatt fram hver dag. Den andre uka derimot startet litt kjøligere, og jeg hadde egentlig slått meg til ro med at sommern var over og at jeg var heldig som hadde fått noen ekstra sommerdager på tampen. Derfor ble denne helga en stor positiv overraskelse. Både lørdag og søndag var det varme som jeg knapt har kjent maken til i hele sommer, ifølge den lokale yr.no snakker vi temperaturer opp mot 30 grader og full blå himmel....

På lørdagen bestemte jeg, Monika (fra nanoklassen) og Juli (hyggelig sveitsisk jente) at vi skulle prøve ut fjellområdet litt. Siden vi ikke er så kjente valgte vi det mest kjente området i området (hehe, litt ordspill må til), altså Garmisch Partenkirchen, som ligger 1,5 time unna München. For de fleste er dette stedet assosiert med hoppuka, men det har også mange flotte fjell.
Vi hadde sett oss ut en fin topp, Kramerspitz på nesten 2000 meter (1985). Desverre hadde ingen av oss regnet med at det skulle bli så varmt det som det ble, så etter 2 timer med gange i full solsteik måtte vi innse at 2 liter med drikke per person rett og slett ble for lite for å nå toppen (noe jeg i etterkant er sikker på  var en rett avgjørelse). Vi bestemte oss for å legge om turen, og endte isteden opp på et veldig flott utsiktspunkt. På vei ned fant vi det en badedam, ikke fjellvannstandard, men absolutt bra nok for en svømmetur. Utrolig forfriskende!
Alt i alt en kjempeflott tur, med trivelige folk og strålende vær.

På søndagen var været like bra, og kroppen sa tydelig ifra om at i dag måtte det bli en ordentlig badetur.
Selv om München er stappet full med veier, hus og bygninger har denne byen utrolig mange flotte områder. Hvem skulle for eksempel trodd at bare med tjue minutt med t-banen(eller S-Bahn som det heter her) ut ifra byen finner en utrolig flott og stor innsjø. Her yret det av liv, hundrevis av små seilbåter, 8-manns robåter (navn ønskes...), kanoer, sykkelbåter og ikke minst hundrevis av badende tyskere...

Etter et par timer her ble jeg litt rastløs og bestemte meg for å dra til Englische Garten, for å se om det var litt mer liv (dvs folk som driver med litt mer aktiviteter). Og i Englische Garten er det aldri stille, spesielt ikke på en slik dag.... Det kokte rett og slett av folk som bedrev alle mulige slags hobbyer... musikk av ulike slag, fotball, volleyball, bocchia, badminton, frisbee, slakkliner av ulike slag og alle andre aktiviteter det er mulig å bedrive i en park.
Spesielt imponert ble jeg av en gjeng afrikanske-tromme-spillere. De holdt på da jeg kom, og spilte uavbrutt de 3 timene jeg var der.
Jeg slo meg ned ved noen linegåere, som var veldig trivelig. De inviterte meg med på Eisbach (uttales nesten som Eisbar), altså noe jeg trodde var en isbar... Etter hvert skjønte jeg at det betydde å bade i elva, noe som var utrolig artig. Her svømte vi omtrent 1km nedover elva i ganske kraftig strøm, det var omtrent som å  være i badeland, bare mye artigere, og litt kaldere. Broer som kom ble naturlige turneapparater hvor man tok tak i stenger under broa og slang seg framover omtrent som Tarzan i lianene.

Andres tester tysk mat..... del 1

For å komme ordentlig inn i tyskervarmen, har jeg tro på at man også må lære seg matkulturen. På mange måter er den tyske maten nokså lik den norske. Brød med pålegg er nokså vanlig ( i alle fall har det ikke vært noe problem å finne fram i butikkene her) selv om jeg liker det norske brød- og påleggsutvalget bedre. Ellers har de frukt og grønt, juice og melk og det meste annet vi er vant til med i Norge. Jeg har ennå ikke funnet stabburets makrell i tomat (snufs!), men har funnet en litt jallaetterligning som jeg skal prøve ut innen kort tid.

Når vi nå kommer til forskjellene er de ikke så store, i alle fall ikke i matveien... drikkekulturen derimot er ganske annerledes, men den får vi komme tilbake til en annen gang, må få med meg Oktoberfesten før jeg kan gi et representativt bilde av den...

Så i et forsøk på å bli en tysker laget jeg meg i dag et nokså typisk tysk måltid. Herremåltidet bestod av Bratwurst (type Weisswurst) med sennep, Sauerkraut, Knödel og en Brezel.

• Bratwurst er en erketypisk tysk, hvit (eller rød) og sterk krydret pølse, og for dere som tror at det er det samme som medisterpølse, tro om igjen... dette er virkelig saker... svært god! Etter det jeg har forstått skal man visstnok ha sennep sammen med denne, og ikke ketchup, og valget er jeg egentlig fornøyd med :)
• Sauerkraut er egentlig en luksuriøs utgave surkåla vi får kjøpt på Prix for 3,50 eller hva det nå er, og smaker altså bedre enn den hjemme.
• Knödel er den lokale varianten av potetball, kompe, komla (you name it!), men her er det rom for å putte mer spennende ting inni. Dessuten er den her temmelig enkel å lage til, og man trenger absolutt ikke å ha gått husmorskole for å få et vellykket resultat.
• En Brezel er egentlig bare en kringleformet loff

Totalt sett er jeg godt fornøyd med resultatet, og kan godt tenke meg å prøve denne igjen ( og ikke bare for prøvingen sin skyld). Terningkast 4+

Mine første inntrykk....

Nå har jeg vært i München i en uke, selv om det føles mye lenger. Hver dag denne uken (og de kommende 3 ukene) har jeg gått på språkkurs, noe som faktisk er ganske gøy. Ting (og tang?) er godt tilrettelagt for oss ferskinger, og jeg kan omtrent ikke tenke på en bedre måte å bli kjent med en by og et språk. Her har vi ca. 5 timer undervisning hver dag og ellers kulturelle og sosiale arrangementer som man kan delta på om man vil. Ellers er det svært spennende og interessant å møte så mange nye mennesker med ulike nasjonaliteter,  bakgrunner og historier. Det finnes deltakere fra de fleste land i Europa, Nord-Afrika, Amerika og Asia, så man lærer absolutt mer enn bare tysk på dette kurset.

Tysken går framover og framover, og det er bra, for om en drøy måned starter alvoret, da man skal følge hele skoletimer på tysk, det blir spennende!


Her er noen av mine favoritting med München sålangt:

• Varmt og godt
• Svært effektivt transportnett
• Englischer Garten - verdens største bypark! med tusenvis av folk som leker og koser seg med ballspill, sjonglering, frisbee, slakkline (har aldri før sett så mange slakkliner) osv...
• God tilrettelegging for sykkel -> mange sykler
• Melk til 4,50 per liter

 Det var et lite drypp, kommer tilbake med mer!