Romania

Hvert semester drar hele internatet mitt på tur, og denne gangen gikk turen til Romania.
Så mandag kl.04.00 forrige uke dro vi 30 studenter, 2 bussjåfører og 2 admins på tur.
Som selverklært miljøforkjemper har jeg tatt mye buss og tog i mitt liv, så dette var vel ikke noe stress, tenkte jeg. Bussturen på vel 1400 km gikk ganske radig takket være (stort sett) gode veier. Litt statistikk så er nok dette min nest lengste busstur noensinne, kun slått (kraftig) av  en 24 timers busstur i Afrika, som ovegår alle andre bussturer jeg trolig noen gang får oppleve, og takk og lov for det ;)

Så sent på kvelden ankom vi Siebenbürgen, eller Transylvania, som det visstnok også heter, et slags innerland av Romania. De neste dagene fartet vi rundt med bussen vår fra sted til sted og by til by for å få med oss det meste av kirker, borger  og severdigheter som fantes i området, blant annet  stedet hvor Grev Dracula bodde, en diger saltgruve og en stalaktitt-grotte. Underveis ble vi guidet av vår lokale mann, som forøvrig også bor på internatet vårt.

Transylvania er et område med store forskjeller. De største byene er svært like andre europeiske storbyer og har alt en rik turist kan ønske seg (til en billig penge). Men man skal ikke reise så langt før man møter en helt annen hverdag.Vi besøkte en dag landsbyen til vår lokale mann. Her var det  omtrent som å reise med en tidsmaskin eller å gå på et folkemuseum. Her  henter man vann i brønnen, driver svært gammeldags jordbruk med hest/okser som trekkdyr. Barna løper fritt rundt, klatrer i trær, hjelper de gamle på kjøkkenet eller i kjøkkenhagen,  leker med dyrene og er egentlig skånet fra all moderne teknologi. Når man ser den livsgnisten og gleden disse barna hadde, må man tenke seg en ekstra gang om dagens barn og ungdom kanskje går glipp av noe når  lek og moro kun formidles via teknologiske medier.

Det disse folkene ikke hadde av penger og moderne teknologi tok de igjen på trivelighet, høfliget og gjestfrihet. De bød oss inn i hjemmene sine, viste oss rundt og serverte et virkelig flott festmåltid, bestående av lokal mat og drikke. Og vi fikk så mye mat  at det ikke var sjans til å spise opp alt. Jeg vet ikke hvordan skikkene her er, men jeg følte meg nesten litt skyldig der jeg satt og ikke klarte å fullføre det jeg fikk tildelt.

 Naturen i Romania minner svært mye på hva du kan finne i Norge, altså mye skog og fjell. Men klimaet er helt annerledes. Det er svært varmt på sommeren, men også kaldt på vinteren, og mens vi var der spiste vi både druer fra trærne og så snø på fjellene.

Jeg må også tilføye at jeg var glad jeg kjørte buss i Romania, for maken til hissig og farlig bilkjøring tror jeg neimen ikke jeg har sett før. Noe av dette kan forklares ved en kulturkollisjon mellom det gamle og det nye, som f.eks. at det plutselig kan dukke opp en hest og kjerre på veien. Men det forklarer jammen ikke alt.
Spesielt et stykke var det så mange nestenkollisjoner i forbindelse med forbikjøringer at det var helt nifst, men heldigvis gikk det bra for både oss og dem rundt oss denne gangen..


Men alt i alt må jeg si meg svært fornøyd med turen, selv om det er slitsomt å reise så langt. Jeg synes det er et svært bra tiltak å arrangere en slik fellestur på starten av semesteret, spesielt når det er inkludert i prisen! Og folkene jeg bor sammen med her er virkelig trivelige, og jeg tror nok at en slik tur gjør at vi blir ekstra godt kjent og trygge på hverandre.