Skolestart (endelig)

Da har  skolen startet for godt her i München også, på høy tid vil vel noen si, meg selv godt inkludert.
Første uke (nå er det andre uke) var preget av å besøke så mange som mulig forelesninger som mulig, for å vurdere om disse var verd å ta. Dette var med andre ord ikke helt enkelt,  det innebar å gå rundt på campus, prøve å finne rett rom til rett tid, for deretter å gjøre en objektiv vurdering av fagets innhold og relevans til studiet mitt på NTNU.

Man føler seg litt lost når du, allerede for sent ute til forelesning, går rundt i korridorene kun på måfå , i håp om å finne rett romnummer. Å finne rom kan i starten være svært vanskelig, for systemet deres mangler normal enkel logikk, som man forventer på et universitet. Har du flaks står romnummeret  på et kart, eller dvs et slags kart, det sender deg i alle fall i rett retning, men ikke så my mer...

Men uansett, nå har jeg i alle fall lært meg rommene mine utenat, så får vi se om det går bedre til neste semester.
Forutenom at semestrene er to måneder forskjøvet, må man ta endel flere fag her, enn hva jeg er vant til.
Så dette semesteret har jeg 6 fag,
- Biosensors and Bioelectronics
- Nanostrukturierte weiche Materialen
- Kunsstoff und Kunsstoffteknik
- Biokompatible Materialen
- Optik
- Introduction to Nanofabrication

Sålangt er jeg veldig fornøyd med både fagene og foreleserne. Halvparten er på tysk, og andre halvparten er på engelsk. Dette tror jeg er fornuftig, både med tanke på å få passe utfordringer, men samtidig ikke for mye.
For eksamen blir for 5 av 6 fag muntlig. Og selv om tysken går nokså bra, må jeg si at det blir svært spennende å ha muntlig tysk eksamen.

Ellers må jeg si at det tyske undervisningssystemet skiller seg litt fra det norske... på godt og vondt kan man kanskje si.
For det første så har man svært sjelden pauser i forelesninger, så de fleste forelesningene mine har jeg to timer på rappen, uten pause, og deretter må man løpe til neste forelesning, som kan befinne seg i et helt annet bygg på campus (noe som tar 8-10 min), hvis man er uheldig med romfordelingen. Så akkurat her må jeg si at det er bedre på NTNU. Å ikke ha pauser venner man seg vel kanskje til etterhvert, men jeg synes det burde vært en bedre helhetstankegang på hvordan man legger opp forelesningene, slik at det ikke er opp til hver foreleser.
Man rekker jo riktignok over mer av pensum på kortere tid, men samtidig blir man lettere ukonsentrert, slapp og umotivert, når det går sånn i ett.
Men man får vel prøve å gjøre det beste ut av situasjonen....tenker nå jeg, og på den annen side setter man nok større pris på det som funker når det først funker, og ikke bare ta gode ting for gitt.

Romania

Hvert semester drar hele internatet mitt på tur, og denne gangen gikk turen til Romania.
Så mandag kl.04.00 forrige uke dro vi 30 studenter, 2 bussjåfører og 2 admins på tur.
Som selverklært miljøforkjemper har jeg tatt mye buss og tog i mitt liv, så dette var vel ikke noe stress, tenkte jeg. Bussturen på vel 1400 km gikk ganske radig takket være (stort sett) gode veier. Litt statistikk så er nok dette min nest lengste busstur noensinne, kun slått (kraftig) av  en 24 timers busstur i Afrika, som ovegår alle andre bussturer jeg trolig noen gang får oppleve, og takk og lov for det ;)

Så sent på kvelden ankom vi Siebenbürgen, eller Transylvania, som det visstnok også heter, et slags innerland av Romania. De neste dagene fartet vi rundt med bussen vår fra sted til sted og by til by for å få med oss det meste av kirker, borger  og severdigheter som fantes i området, blant annet  stedet hvor Grev Dracula bodde, en diger saltgruve og en stalaktitt-grotte. Underveis ble vi guidet av vår lokale mann, som forøvrig også bor på internatet vårt.

Transylvania er et område med store forskjeller. De største byene er svært like andre europeiske storbyer og har alt en rik turist kan ønske seg (til en billig penge). Men man skal ikke reise så langt før man møter en helt annen hverdag.Vi besøkte en dag landsbyen til vår lokale mann. Her var det  omtrent som å reise med en tidsmaskin eller å gå på et folkemuseum. Her  henter man vann i brønnen, driver svært gammeldags jordbruk med hest/okser som trekkdyr. Barna løper fritt rundt, klatrer i trær, hjelper de gamle på kjøkkenet eller i kjøkkenhagen,  leker med dyrene og er egentlig skånet fra all moderne teknologi. Når man ser den livsgnisten og gleden disse barna hadde, må man tenke seg en ekstra gang om dagens barn og ungdom kanskje går glipp av noe når  lek og moro kun formidles via teknologiske medier.

Det disse folkene ikke hadde av penger og moderne teknologi tok de igjen på trivelighet, høfliget og gjestfrihet. De bød oss inn i hjemmene sine, viste oss rundt og serverte et virkelig flott festmåltid, bestående av lokal mat og drikke. Og vi fikk så mye mat  at det ikke var sjans til å spise opp alt. Jeg vet ikke hvordan skikkene her er, men jeg følte meg nesten litt skyldig der jeg satt og ikke klarte å fullføre det jeg fikk tildelt.

 Naturen i Romania minner svært mye på hva du kan finne i Norge, altså mye skog og fjell. Men klimaet er helt annerledes. Det er svært varmt på sommeren, men også kaldt på vinteren, og mens vi var der spiste vi både druer fra trærne og så snø på fjellene.

Jeg må også tilføye at jeg var glad jeg kjørte buss i Romania, for maken til hissig og farlig bilkjøring tror jeg neimen ikke jeg har sett før. Noe av dette kan forklares ved en kulturkollisjon mellom det gamle og det nye, som f.eks. at det plutselig kan dukke opp en hest og kjerre på veien. Men det forklarer jammen ikke alt.
Spesielt et stykke var det så mange nestenkollisjoner i forbindelse med forbikjøringer at det var helt nifst, men heldigvis gikk det bra for både oss og dem rundt oss denne gangen..


Men alt i alt må jeg si meg svært fornøyd med turen, selv om det er slitsomt å reise så langt. Jeg synes det er et svært bra tiltak å arrangere en slik fellestur på starten av semesteret, spesielt når det er inkludert i prisen! Og folkene jeg bor sammen med her er virkelig trivelige, og jeg tror nok at en slik tur gjør at vi blir ekstra godt kjent og trygge på hverandre.

skoleplanlegging + spill

I den siste uka har jeg blitt immatrikulert, fått studentkort og hatt mitt første informasjonsmøte for TUM (Technische Universität München), så her tar man seg jammen god tid. Føler meg egentlig svært klar for å komme i gang nå, men må tålmodig vente ennå en uke. Ellers har mesteparten av tiden min gått med til å legge en (slag/time)plan for kommende semester. Og dette byr på utfordringer av ulikt kaliber. For det første må fagene helst ikke gå til samme tid og de må bli godkjent av NTNU. Desverre er det flere av de fagene jeg finner interessant, som kræsjer.... og de tyske nettsidene er langt fra brukervennlige. Ellers er fagene jeg ønsker på to ulike fakulteter (medisin og fysikk), som ligger på to helt forskjellige steder i byen  og det byr på  logistikkproblemer, så får se hvordan jeg løser det. Dessuten er fagsidene er svært mangelfulle, så føler ennå ikke helt at jeg har kontroll, menmen må vel satse på at d går i orden.

Ellers har vi spilt svært mye brettspill den siste tida, noe som er svært sosialt og moro... D har gått mest i Dominion, Carcazone og Settlers + et par nye jeg ikke husker navnet på.

Ellers reiser vi nesten hele studentkollektivet nå på tur til ROmania, så det blir veldig spennende. Det blir en lang reise, men det er det forhåpentligvis verdt:)
Gleder meg i alle fall :)

Mitt nye hjem

Nå var det på høy tid å skrive noe nytt her, og da passer det bra å skrive om mitt nye hjem. Fram til for en drøy uke siden har jeg bodd et annet sted i forbindelse med språkkurset jeg tok. Men nå har jeg altså flyttet inn i mitt permanente hjem. Dette er et økumenisk studentinternat, med ca. 50 studenter, ca 50% gutter, ca 50% internasjonale (men det meste foregår likevel på tysk), ca. 50 % teologer... med andre ord en god miks av folk, erfaringer, meninger, talenter også videre.... vi har visstok brasils beste gitarist her!!!

Jeg føler meg virkelig heldig som har fått plass her...En utmerket arena for å forbedre tysken min og samtidig bli integrert og sosialisert. Folk her er veldig trivelige, sosiale og lette å snakke med, og det er alltid noe som skjer. Man blir stadig invitert med på et spill, aktiviteter(i form av fotball/volleyball), kake eller film. Føler nesten som om man er på folkehøyskole igjen, og det er artig.
Forutenom alt dette får vi servert to måltider per dag her, frokost og en flexi-middag. Middagen kan man hente ut når man vil fra kl. 13. Ellers kan man etter kl. 23 gå på Raüberei (røveri). For etter kl. 23 er det fritt fram for sultne studenter. Da kan man ta mat som eventuelt skulle være igjen, og det er det som regel.

For min del har den siste uka vært litt mer rolig enn hva den normalt ville vært når temperaturen hver dag har vært godt over 20 grader. I min andre debutkamp i tysk fotball, klarte jeg kunststykke å tråkke ganske godt over, og måtte kaste inn håndkleet og ty til krykker, for omtrent første gang i min snart 24-årige karriere som semiprofesjonell livsnyter. Per dags dato er krykkene kastet tilbake, og jeg klarer å bevege meg ganske bra, men tar nok litt tid før jeg kan bruke den som normalt igjen. Menmen... tiden leger alle sår, siees det, så da får vi satse på at det gjelder også her...