Besøk og julemarked

Denne helga har jeg hatt besøk av Ingvild (søster) og hennes kjære Steffan.
Det har vært litt travelt med mye inntrykk og mye gåing, men slik blir det fort hvis man skal få sett litt av en stor by. Besøket ble lagt med vilje til denne helga, for å få med seg åpningen av et tysk julemarked.

Og det er tydelig at flere har tenkt det samme, for i byen og på t-banene var det stappet fullt med folk. Sentrum er ganske så stort, så det er ikke slik at det er ett julemarked, det er heller mange spredd rundt om i byen, og jeg vil si at dette med julemarked virkelig er gjennomført her i byen. Byen er pyntet til randen av lys, glitter, krybber, boder og annen julepynt.
I disse bodene er det jammen et godt og mangfoldig utvalg... Her finner du alt fra pølser, ost, krydder, glühwein (varm rødvin med krydder, som er tyskernes soleklare favorittdrikk i advents-/og juletider), lys, verktøysjokolade, julepynt og mulighet til å pimpe julekrybba til det ekstreme.

Det er veldig trivelig å gå rundt (spesielt på kvelden), nyte omgivelsene, stemninga og livet. Og jeg vil påstå at stemninga er noe helt for seg selv, i alle fall ikke noe som jeg har opplevd i Norge.
Selv om julemarkedet var førsteprioritet, ble det også tid til å se litt på det andre München har å by på, og det gikk egentlig slag i slag mellom  lysmesse i Frauenkirche, BMW-Welt, Olympiastadion, Allianz Arena og Deutsche Mueseum.
Flere av disse attraksjonene hadde jeg spart til jeg skulle få besøk, så også for min del var det artig å se seg litt mer rundt.
Søndagskvelden ble avsluttet her på huset vårt med et stort juleball, som en slags avslutning på dansekurset vi har hatt her i høst.

Wie viel kostet es?

Å gå på matbutikker her i München kan være både gøy, frustrerende, stressende, men heldigvis ender de fleste butikkturene opp i et..... oi! ble det ikke mer?

Jeg handler ikke så ofte her faktisk.... mye sjeldnere enn i Norge, men det har heller med at jeg får nokså mye mat der jeg bor, dvs frokost, lunsj og middag.... så da sier det jo seg selv at man ikke må handle så ofte.
Men så mye har jeg handlet, at jeg har merket meg at det ikke er nødvendig å grave så veldig langt ned i lommeboka. Omtrent hver gang jeg handler, blir jeg overrasket over hvor lite det blir.
Jeg vil påstå at melkeprodukter og kjøtt koster halvparten så mye.... Brød of frukt er ikke så billig... kommer litt an på hvor du handler, men det også er generelt litt billigere. Kvaliteten er også stort sett god, selv om f.eks jordbær har til gode å smake norsk.

I dag var jeg og handlet, og du kan jo gjette hva det kom på?
Hva jeg kjøpte var: Bananer, tomater, 1 l melk, smør(250g), basilikum, redikk, egg(10), joghurt (6 stk), kefir, mandler og ost(250 g).


Ellers når vi er inne på handling, vil jeg påpeke et par andre forskjeller....
I Norge har de fleste butikkene så og si samme priser og samme utvalg, men her i tyskland har man det litt motsatt.... Man har et par billigkjeder Aldi og Lidl, som visstnok er svært billige, men vareutvalget er ikke spesielt imponerende.... var f.eks ikke mulig å få tak i verken kanel, kardemomme eller natron.....
Videre er det ikke mulig å betale med VISA-kort, og det mest frustrerende av alt, er at det overhodet ikke er noen plass til varene, etter at de er "bipet" forbi kassadama... Dermed oppstår det en litt pinlig situasjon omtrent hver gang jeg handler, selv om jeg begynner å få litt mer taket på det... ;)
Idéen er at man skal pakke ned varer i samme tempo som de kommer, slik at man kan gå glad og fornøyd med en gang etterpå, problemet er bare at dette fungerer ikke i praksis... i alle fall ikke for meg.
Siden jeg ikke handler så ofte, handler jeg ofte ganske mye i slengen...Dermed blir det ganske mange varer, og det er helt umulig å pakke ned varer  i samme tempo, som butikkdama som har jobbet der i mange år bedriver. Dermed blir det plutselig helt fullt foran kassadama, så selv om jeg har betalt, må hun vente en god stund på å betjene neste kunde.

Selv om de aldri sier noe, kan jeg nok forestille meg hva de tenker... menmen de får de bare gjøre tenker jeg. 
Jeg skynder meg så godt jeg kan,  smiler og går pent ut, og da er handleturen over.

Så som du ser kan enkle hverdagslige ting i en ny by på problemer (eller i alle fall litt mindre utfordringer), men hva gjør vel det når regninga kommer? Jeg vet ikke hvor mye du tippet på den(ne gangen lille) handlekurva mi.... men prisen var i alle fall 10 euro (78,-), sånn ganske akkurat, og det synes i alle fall jeg var billlig!